onsdag 10. juni 2015

Fables – Et elsk og hat prosjekt.


Jeg elsker og hater Fables på en og samme gang, og har her tenkt å forklare hvorfor.
Jeg har lest Bill Willinghams Fables i flere år. Det hele startet når den var gjestetegneserie i Nemi for mange år siden. Serien gav mersmak så jeg tuslet ned på Outland og startet å lese der den gav seg i Nemibladet.
Hva er Fables? Once upon a time…..ble Eventyrland invadert og herjet av krig. Mange av dets beboere måtte rømme landet, og endte opp med å søke tilflukt i New York. Vi møter en anspent stemning blant Eventyrlands fabeldyr og fabelvesener, da de til enhver tid er nødt til å holde seg skjult for menneskene. Det vanker misnøye, uro og frykt blant alle, og det bygger opp mot revolusjon.
Hvorfor elsker jeg Fables? Denne tegneserien tar alle de eventyrfigurene du kjenner fra før, og utbroderer deres historie. Jeg liker hvordan Willingham har skrevet inn eventyrfigurene i et moderne samfunnet, men likevel beholdt de defilerende karaktertrekkene som hører til opprinnelsene deres. Etter hvert som serien utspiller seg finner man sine favoritter, og man vil gjerne vite hvordan de ender opp. Tegneserien, som i skrivende stund avsluttes om en måneds tid, gir meg akkurat dette. Willingham bruker tegneseriens siste fem volum til å snøre opp alle tråder og avslutter de på en vakker måte. Når jeg leste volum 18. som heter «Cubs in Toyland» ble jeg rørt til tårer, og det volumet alene er god nok grunn til å absolutt elske Fables.
Til tross for alt det positive jeg nå har sagt om serien har jeg likevel et par negative ting som jeg vil dra frem.
Hvorfor hater jeg Fables? Man kan dele tegneserien inn i to deler. Volum 1-12 kan man kalle en komplett historie. Volum 13 er et oppsummering volum som har veldige lite med historien som har utspilt seg å gjøre, mens volum 14-17 er noe av det mest dårlige jeg har lest. Mitt inntrykk av disse volumene er at Bill Willingham prøver å finne opp kruttet på nytt, for å så bestemme seg for at «Nei dette var dumt», snu på flisa og plutselig bestemme seg for å avslutte hele opplegget. Dette resulterer da i, som nevnt tidligere, volum 18, som igjen er magisk. Jeg hater Fables fordi jeg ikke helt klarer å tilgi Willingham for at han utsatt meg for den verkebyllen som er volum 14-17.
Det skal sies at jeg har lest denne tegneserien ettersom det har blitt utgitt i samle volumer, og du kan tenkte deg skuffelsen når man har ventet et halvt år på et nytt volum for å så bli servert noe middelmådig. For en som kan lese alt forløpende er kanskje ikke sviket like stort som det var hos meg.
Avslutningsvis vil jeg si at jeg anbefaler alle å lese Fables, til tross for det de dårlige volumene. Hvis man bare freser seg gjennom de, så er det til syvende og sist ABSOLUTT verdt det. Serien er fantastisk, og volum 18 og utover gjør opp for alt.


Fables sin suksess har gjort at det har kommet en del spin-off produkter;blant annet tegneseriene Jack Of Fables, Cinderella og Fairest, romanen Peter and Max, og sist men ikke minst, det fantastiske Telltale-spillet Wolf Among Us. I dette spillet skjer handling før selv Fables-tegneserien, og kan anses som en fin introduksjon til selve Fables-universet.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar