onsdag 4. november 2015

World War Z vs World War Z: Bok blir til film og feiler







World War Z: An Oral History of the Zombie War av Max Brooks (sønnen til filmlegenden Mel Brooks) er en megakul bok som gjenforteller zombieapokalypsen gjennom en rekke intervjuer med forskjellige mennesker som kom seg helskinnet gjennom apokalypsen. Boka har utallige synsvinkler og tar leseren med fra USA til Kina til Israel til Sør-Afrika. Den inneholder et titalls forskjellige plot og hendelser og handler stort sett om mennesker og mellommenneskelige forhold. Zombiene danner et skummelt bakteppe til en bok som handler mer om religion, politikk og økonomi enn zombier.Den handler om hvordan disse aspektene ved verdenssamfunnet var en årsak til at apokalypsen gikk som den gikk, og hvordan disse aspektene er i konstant forandring som en direkte følge av hendelser som fant sted under apokalypsen. Alt blir gjenfortalt i ettertid av personer som "faktisk" var der når det skjedde. Den mangler et linært narrativ og en enkelt hovedperson. Med andre ord, ikke verdens beste grunnlag for en film.

Men Marc Forster (Quantum of Solace, Stranger Than Fiction) og Drew Goddard (The Cabin in the Woods, The Martian) tenkte at de ville gjøre et forsøk likevel, og fikk med seg Brad Pitt på laget. Man skulle jo tro at med disse veteranene bak rattet, og med det gode kildematerialet, at man ville få en gjennomtenkt og intelligent zombiefilm. En film som kunne fungere som en kommentar på den menneskelige tilstand, på håndtering av flyktninger i en krisesituasjon, på bruk av militær makt og på den politiske situasjonen i verden i dag. En film som Contagion, bare med zombier.

Oisann!

I stedet får vi to timer med Brad Pitt som reiser rundt til forskjellige land og tiltrekker seg stadig flere zombier og etterlater seg stadig flere døde, som en slags Rambo forkledd som FN-ambassadør.



Er ikke disse maurene unormalt store?
I stedet for intenst karakterdrama og spennende politiske intriger får vi billige skremselstaktikker, raske actionzombier med hive mind-tendenser, altfor mye CGI og en Brad Pitt som ikke gjørt stort mer enn å konstant løpe fra zombier i gatene.


Jeg ser en gjeng med eldre i rullestol der borte som vi kan dytte i veien for zombiene!
                                    

Eller jo, han gjør mer enn å løpe vekk fra dem i gatene. Han løper vekk fra dem inni bygninger også. Og når han ikke kan løpe vekk fra dem lenger, som når han er ombord på et fly, kaster han håndgranater på dem i stedet. Mens han er på et fly. Med andre passasjerer.


Er det greit for dere andre at jeg sprenger flyet? Synes jeg så en zombie, nemlig.

I stedet for en verdensomspennende krig med episke slag som går både ekstremt dårlig og ekstremt bra for heltene, i stedet for oppfinnelsen av "loboen", i stedet for verdensledere som må gå drastisk til verks for å redde menneskeheten får vi Brad Pitt som injiserer seg med en cocktail av dødelige sykdommer for å se om det gjør ham "immun" mot zombiene.

Le sigh.

Hadde ikke denne filmen påstått at den var basert på en bok, hadde den ikke tatt navnet World War Z så kunne den vært helt OK +... The Oatmeal har illustrert hele problemet med et veldig passende venndiagram:



Bare tiden vil vise om dette faktisk er den dårligste filmatiseringen av en bok noensinne. Foreløpig ser det dårlig ut for World War Z.








Blogglistenhits Bloggere i Norge

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar