mandag 4. april 2016

Batman V Superman: En anmeldelse





Vi tok på oss kappene og fløy til nærmeste kino for å se Batfleck V Clark Joe: Dawn of Justice (League). Etter 2,5 timer ramlet vi ut av salen igjen, myste mot lyset, og begynte en høylydt diskusjon om hvor bra filmen var. Meningene var delte, men vi var alle enige om at de amerikanske kritikerne kunne ta seg en bolle.

Filmen er regissert av Zack Snyder, og når Snyder er bak rattet er det to ting man alltid kan være sikker på: Filmen kommer til å være visuelt pen (Guardians of Ga'Hoole, Sucker Punch, 300), og actionsekvensene kommer til å være BONKERS (300 300 300, Sucker Punch, Watchmen)!!

"Eg elskar deg, Bruceman." BvS var originalt en rom-com.
Dawn of Justice skuffer ikke i så måte. Slåss-scenene er sinnsyke, kostymene er kule og eksplosjonene og spesialeffektene gir filmen den "oomphen" som av og til mangler i andre superheltfilmer. Man har troa på at det er SUPERhelter som slåss i BvS, og ikke bare tilfeldige dudes i kostymer. Det ligger overmenneskelig kraft i hvert slag, og hvert slag gjør synlig skade på den, eller det, som står i veien.

La oss snakke om Batman, ok? Jeg var en av de som ikke var spesielt positivt innstilt til Ben Affleck som Batman. Ben Affleck som superhelt generelt. Ben Affleck er han douchen i Kevin Smith-filmer, han er mannen med en rumpe til tryne som er forelska i hånddukken til Cartman i South Park. Men jeg måtte fint svelge noen kameler og gremme meg i skjegget. Ben Affleck er AWESOME som en eldre, dystrere og mer forbanna Batman. Han er så lei av alle de kriminelle at han har begynt å brennmerke dem (de som har Bat-merket blir ikke behandlet spesielt pent i fengselet heller)! Mørke saker.

Chargin mah lazuuurz!

BvS er en mørk film. Folk, og spesielt Batman, begynner å bli bekymret for hva Superman faktisk kan gjøre, og hva han burde gjøre. De vil at han skal stilles til ansvar for handlingene sine. Det er politiske intriger ute og går. Og så kommer Lex Luthor på banen og alt går til helsike.

 Lex Luthor er gal. Han er Mark Zuckerberg med seriøse abstinenser etter en uke på kjøret. Jesse Eisenbergs portrettering av Luthor virker mer som en opprinnelsesfortelling til The Joker, enn en portrettering av erkefienden til Superman.

I'm not insane! My mother had me tested...
Men, filmen er kul å se på...Når den først kommer i gang. Problemet ligger i den delen av filmen hvor det narrative er i fokus, hvor man skal sette scener sammen til en sammenhengende fortelling som gir mening. Det har aldri vært Snyders sterkeste side. Zæckern er en bie full på nektar som hopper litt tilfeldig fra blomst til blomst, og mister klumper med pollen rundt forbi. Filmen er tidvis ekstremt rotete og man kan jo spørre seg om klipperne har glemt brillene hjemme den dagen de klippet sammen råmaterialet til et ferdig produkt.

 Snyder har virkelig lagt seg i selen og dyttet inn så mange referanser og cameoer til fremtidige filmer og story arcs, litt på bekostning av historien filmen prøver å fortelle, noe som resulterer i blant annet noen veldig weird-ass drømmesekvenser! Jeg tror bare de som har lest en del tegneserier fikk noe ut av akkurat det.

Mad Bat: Fury Road - beste crossover ever?!
Wonder Woman får dessverre litt for lite tid på skjermen til å virkelig gjøre inntrykk, men hun er et godt bidrag til den overdådige slåsskampen mellom Superman og Doomsday. Det er en kamp hvor Batman kommer litt til kort, og Superman sårt trenger en hjelpende hånd. Lois Lane driver også surrer rundt i bakgrunnen og vet på magisk vis nøyaktig hva Superman trenger for å bekjempe Doomsday. Sånn er det når man er en dyktig journalist!


"Å bare speil meg når jeg disser deg, jeg bare fiker deg med flat
 hånd og speiler deg med disse her!"
Men, til syvende og sist er det en himla underholdende film, og de som kjenner Zack Snyder vet hva de går til - eksplosjoner og tjohei! Filmen er verdt å se for treningsmontagen til Batfleck aleine.

Karakter: 6/10 legoklosser.










Blogglistenhits Bloggere i Norge

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar