mandag 6. mars 2017

LOGAN - En anmeldelse



La oss bare få det overstått med en gang: LOGAN ER DEN BESTE X-MEN FILMEN SOM HAR BLITT LAGET SÅ LANGT!!!




Logan er for X-franchisen det Rogue One var for Star Wars-franchisen - et realt knyttneveslag rett i følelsene. Den er rå, brutal, dyster og hjerteskjærende. Og helt fantastisk!


Året er 2029. Antallet mutanter har blitt kraftig redusert, og X-men finnes ikke lenger. Logan har blitt gammel, han er alkoholisert, syk og helberedelsesfaktoren hans er ikke hva den en gang var. Han, Caliban (sist sett i X-Men: Apocalypse) og Xavier bor i et nedlagt smelteverk, langt borte fra folk, og Logan bruker dagene sine på å jobbe som sjåfør for å tjene penger til Xaviers livsnødvendige medisiner. Det er tydelig at noe skikkelig ille skjedde for ett år siden, og Logan har holdt Xavier neddopet og bortgjemt siden. Han prøver også å spare opp nok penger til å kjøpe seg en båt, slik at han og Xavier kan flytte ut på havet og enda lenger vekk fra folk og på den måten være trygge.

Den planen går så klart til helsike når Logan blir tilbudt en jobb av en sykepleier ved navn Gabriela. Jobben er enkel; alt han trenger å gjøre er å frakte Gabriela, og jentungen Laura, til en plass i Nord-Dakota sånn at de kan krysse grensen til Canada.

Du har vel allerede skjønt at jobben ikke er så enkel likevel?

Laura er jo så klart ikke en vanlig jentunge. Hun er en mutant, som Logan, og skumle organisajoner og ekstremt voldelige leiesoldater er etter henne, ledet an av megadrittsekken Pierce.

Det som følger er dels feelgood roadtrip-film, dels John Wick-aktig actionbonanza. Filmen er en emosjonell berg- og dalbane, og veksler mellom fine og rørende øyeblikk mellom Logan, Xavier og Laura, og sinnsyke voldsepisoder som blåser sokkene av deg med råskapen sin. Her snakker vi avkuttede armer, bein og hoder, gjennomspiddinger over en lav sko, moste tryner, dick punches - you name it, Logan's got it!


X-men filmene har alltid vært dystopiske, har alltid vært tynget under en følelse av uunngåelighet - folk er kjipe og ting kommer til å ende kjipt. Logan er nådeløs i så måte, og oppfyller et potensiale som alltid har vært tilstede i de andre filmene. Logan er det alle de andre filmene kunne vært, og det føles litt ironisk at når det endelig løsner for denne franchisen så er det når det er over.

Men, fy fader for en avslutning!!! Logan er helt klart en verdig avskjed for Jackman og sir P-Stew, som begge har sagt at dette er aller siste gang de trer inn i rollene som henholdsvis Wolverine og Professor Xavier.

Jeg håper det stemmer. For det skal godt gjøres å toppe den opplevelsen, den prestasjonen som Logan er.

Hugh Jackman og Patrick Stewart leverer sine beste rolletolkninger gjennom henholdsvis 9 og 7 filmer, og nykommeren Dafne Keen (Laura) er AMAZEBALLS! Jenta sier knapt et ord gjennom to tredjedeler av filmen, men greier likevel å stjele majoriteten av scene hun er med i. Samspillet mellom henne, Logan og Xavier er rørende og gjør at volden i filmen blir hakket mer ekstrem og overraskende. Hvsi ikke disse folka får en Oscar-nominasjon etter dette, er det noe alvorlig galt med verden!!


Logan fikk meg til å le, den fikk meg til å vri meg i setet av skrekkblandet fryd, den ga meg hakeslepp ved spesielt velkoreograferte actionsekvevenser, men mest av alt fikk den meg til å grine.

Jeg gråt som en liten unge! For hvert fine øyeblikk i filmen er det tre øyeblikk som er helt forferdelige. Ta med lommetørkle når du ser den, du kommer til å trenge det (med mindre du er en 
synth)!


Logan beviser atter en gang at superhelt-filmer har godt av en R-rating! Gi oss mer av det, please and thank you.











9,5/10 Legoklosser




P.S. Vi får faktisk se Wolverine i den gule drakta, men slettes ikke på den måten vi hadde sett for oss.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar