onsdag 12. april 2017

Derfor bruker CIA brettspill i treningen av agenter



I 2013 ga GMT Games ut spillet «A Distant Plain: Insurgency in Afghanistan» – det tredje i COIN-serien, designet av mannen med det fabelaktige navnet Volko Ruhnke.

COIN-spillene – kort for «counterinsurgency», altså motopprør – tar for seg geriljakrig og asymmetrisk krigføring rundt om i verden, basert på virkelige sitasjoner fra nyere historie.

Dette er kommersielle, «vanlige» spill. Men de er også inspirert av problemstillinger Ruhnke har med seg fra der han jobber til daglig – nemlig i CIA.


– Afghanistan-krigen er utrolig kompleks. Du har militære, politikere, ledere, økonomer, terrorforskere og utenrikseksperter, og alle har hvert sitt mentale bilde av krigen og landet, av forholdene og de ulike dynamikkene der, sier Ruhnke, under et panel på South by Southwest Interactive-festivalen (SXSW) i Austin, Texas.

– Hvordan kan dette best formidles og deles? Hvordan kan vi oversette de mentale modellene våre? spør han retorisk.

Vel … med brettspill. 




Da kan du nemlig erfare det direkte. Du kan bli ledet til nye perspektiver, og få et godt grunnlag for diskusjon. Og det er nøyaktig dette CIA gjør.

Ligger i DNA-et 


Ved siden av Ruhnke og ordstyrer, bestod panelet på SXSW – med tittelen «Cloaks, Daggers, and Dice: How the CIA Uses Games» – av Senior Collection Analyst David Clopper, og Rachel Grunspan, som er Chief Strategy Officer innen en arm av CIA som jobber med digital innovasjon. 




Alle tre bruker spill og rollespill i jobben, på litt ulike måter og til ulike formål.

– Gaming ligger i DNA-et vårt, du ser folk som spiller i egyptisk kunst fra 3500 år før vår tidsregning. Det er en del av det å være menneske, sier Clopper.

Da han skulle lede et kurs for kommende CIA-analytikere, ville han ikke gjøre det så kjedelig som alle andre, og laget sitt første spill, kalt «Collection». Spillerne er ulike team med analytikere som skal hente info, vurdere trusler, og holde krisenivået nede – inspirert av spill som «Pandemic».

Mens dette spillet viste verdien av samarbeid (de som vant, var de som fordelte oppgaver og samarbeidet om langsiktige strategier), fulgte han opp med spill som handlet om innsamling av «intel», og om å ta vanskelige avgjørelser under press.

 – Vi fikk tilbakemeldinger fra folk som fikk nye perspektiver de kunne bruke i arbeidet sitt, sier Clopper, og fortsetter:

– Det som er viktig, er å snakke sammen om det etterpå. Hva er det med spillet, for eksempel, som reflekterer virkeligheten – og ikke? Det startet gode samtaler om hvordan verden virkelig fungerer.


– Evne til å forstå en kompleks verden 


Og der kommer vi tilbake til Ruhnkes mentale modeller. Å lage spill som «A Distant Plain» er nemlig ikke så langt unna det han gjør innad i CIA.
Også der må i høyeste grad forholde seg til komplekse situasjoner. For å kunne si noe fornuftig om hva som kommer – en viktig del av det CIA skal gjøre – er det et utall synspunkter og innfallsvinkler å ta stilling til.

For å ta Afghanistan som eksempel igjen, var det noen som laget et digert, fargekodet skjema som skulle oppsummere situasjonen i én enkelt slide. Det vedkommende oppnådde, var imidlertid heller å starte en intern vits: «Når vi skjønner denne sliden, har vi vunnet krigen».

I et spill, derimot, vil du oppleve spilldesignerens mentale modell – dere deler det, og kommer til å huske det på en annen måte.

 – Det kan utvide evnen til å forstå en kompleks verden, sier Ruhnke.

Det er også grunnlaget for Rachel Grunspans arbeid, som til forskjell fra Ruhnke og Clopper handler om laiv-aktige rollespill mer enn brettspill.

Må ikke være ekspert på forhånd 


Vil du prøve deg på et «vanlig» spill som «A Distant Plain» er også det litt å sette seg inn i. Vi får pratet med Ruhnke om det etter panelet:

– Hvordan bør en egentlig angripe et spill som er såpass komplekst, spesielt om det er et tema du i utgangspunktet ikke kan så mye om? 

 – En ting er å lære reglene, lese guider og spille med noen som kan det, svarer han, og fortsetter:

– Men innholdet, det skal være noe nytt og annerledes, og gi deg noe du ikke kunne fra før. Det er en tidsreise. Det lar deg oppleve noe nytt. Det er sånn jeg lærte militærhistorie – du kommer over noe i spillet som er interessant, og leser deg opp på det.

Hvis spillet er godt designet og trekker deg inn, kan det ha den effekten. Det bør ikke være nødvendig å være en ekspert på forhånd for å spille.

– Men så får du konteksten etter hvert, og det beriker opplevelsen.

 Vil du prøve «A Distant Plain», finner du det hos Outland.

Og for deg som er glad i rollespill og brettspill, åpner Outland også en helt ny spillbutikk og samlingssted i Storgata i Oslo, den 21. april. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar