onsdag 21. juni 2017

Trodde du Tolkien fant på det med den ringen? Vel, det er to ringer – og Tolkien var ikke først


«… et grådig lite vesen finner en skatt i dypet av en elv og tar den med seg ned i underverdenen. Der blir skatten (ringen) stjålet og vesenet sverger evig hat over tyven».

Det er allerede ganske tydelig hva vi snakker om her, sant? «Ringenes herre», anyone?

Nope. Utdraget er hentet fra Wikipedia-siden som beskriver Richard Wagners hovedverk, operaen «Nibelungenringen» (originaltittel: Der Ring des Nibelungen), skrevet mellom 1848 og 1876.

Denne massive operaen tar inntil 16 timer å fremføre, fordelt på fire deler, og – wait for it – «framstiller guder, helter og mytologiske figurer i kamp om en magisk ring som gir bæreren makt og verdensherredømme». Det høres ut som en viss J.R.R. Tolkien satt gjennom stykket, og plukket opp et par ideer …

Så er «Ringenes herre» en rip-off? Er det egentlig Wagner som er ringenes herre?

Vel, vi kommer straks kommer tilbake til det. For nå, la oss si at det utvilsomt er noen slående koblinger mellom de to – og at Wagners operaer er mer interessante enn mange i dag kanskje er klar over.

En genial, moderne inngang til å oppdage Wagner er … tegneserier. Nærmere bestemt Alex Alice’ «Sigfrid» , som forteller historien til helten med samme navn, en av hovedpersonene i «Nibelungenringen».

Den første av tre «Sigfrid»-bøker er nå ute for første gang på norsk, hos Outland. En liten smakebit ser du nedenfor.



En liten historietime …


Alle har hørt om både Wagner og Tolkien. Men av de to – kanskje med unntak av Wagners «Valkyrerittet» – er det nok helt klart Tolkiens verker folk flest kjenner best i dag.

Dette var trolig sant allerede før Peter Jacksons filmatiseringer av «Ringenes herre»-trilogien mellom … hjelp, 2001 og 2003. Herregud så lenge siden det er blitt.

Men går vi tilbake til Tolkiens tid kunne en utvilsomt ennå føle Wagners innflytelse på kunsten og kulturen. Wagner levde fra 1813 til 1883, og var en enormt viktig, om enn kontroversiell figur.

Richard Wagner.

Han er husket som komponist, men for Wagner selv var musikken bare en brikke i et større puslespill – et totalt og helhetlig kunstverk, eller gesamtkunstwerk på tysk. Han skrev ikke bare musikk, og tekst, men selv ting som lyssetting var en del av verket slik han så det (du kan for eksempel takke ham for å innføre «kinomørket»).

Utover dette var han også kjent for noen sterke og … la oss si umusikalske politiske synspunkt. Han var nemlig en ivrig antisemitt og, eh, ble et forbilde for Adolf Hitler.

Og da er vi brått tilbake i Tolkiens tid igjen.

J.R.R. Tolkien begynte å skrive «Ringenes herre» på slutten av 1930-tallet, da Hitler for lengst hadde etablert seg som diktator i Tyskland, og rustet opp for krig. De to var jevnaldrende (Hitler ble født i 1889, Tolkien tre år senere) og kjempet på hver sin side i Første verdenskrig.

Bøkene ble altså skrevet akkurat på den tiden da Adolf Hitler bragte kaos og ødeleggelse over Europa, med Wagner som en av sine store helter. Dette er spekulasjon, men: Dersom Tolkien også var inspirert, er det kanskje ikke spesielt rart om han ikke ville innrømme det?


«Begge ringene er runde, og der opphører likheten». Eller?


Tolkien skal ha uttalt om sammenligningene med den avdøde tyske komponisten og hans «Der Ring», at «Begge ringene er runde, og der opphører likheten».

Det er ikke helt sant. «Ringenes herre» er likevel langt fra noen rip-off, men uansett: La oss se på noen flere av likhetene.

Utdraget helt i starten av denne artikkelen tar helt eksplisitt for seg det som er likt. Med det i bakhodet, få med deg fortsettelsen. Dette handler altså om «Nibelungenringen»:

«Ringen har store krefter, blant annet gir den eieren verdensherredømme og evne til å forsvinne, men den har samtidig en korrumperende virkning på innehaveren. Så kommer det inn en helt med et reparert sverd, og ulike menneskelignende vesener forsøker med magi og heroisme å få kontroll over ringen. Tilslutt bringes den tilbake til opprinnelsesstedet hvor den renses med ild, og tilintetgjøres sammen med de siste forfølgerne.»

(Eh … spoilers, forresten. Men stykket har vært ute i 141 år, så det får være innafor).

En del av likhetene kan forklares i at de begge var inspirert av mye av det samme, og vesentlig eldre, kildematerialet – inkludert germansk og norrøn mytologi.

For eksempel Sigfrid – eller Siegfried – er egentlig sagnfiguren Sigurd Fåvnesbane, kjent fra heltediktene i Den eldre edda, Volsungesaga og Nibelungenlied. Alle disse fortellingene går tilbake til middelalderen, og var kjent for både Wagner og Tolkien.

Siegfried aka Sigurd Fåvnesbane i en gammel
oppføring av Wagners «Nibelungenringen» …
… og samme figur i moderne utgave.

Og selv om mye er likt hos de to, er mange av likhetene også relativt overfladiske. Wagners opera varer i 16 timer, og «Ringenes herre» er ikke spesielt fattig på innhold den heller. Det er mildt sagt mer som er distinkt og forskjellig enn det som er likt.

Vi anklager altså på ingen som helst måte Tolkien for plagiat, sånn alt i alt …

Men det er flere som har påpekt at spesielt ideen om ring som er magisk på denne måten, som både binder bæreren og gjør ham mektig, det finnes ikke i de gamle kildene. Det kommer fra Wagner (se her og her ). Det må være fra ham Tolkien har hentet ideen.

I så fall … ingen Wagner, ingen «Ringenes herre».

Ser Wagner også i filmene


Noe som også er interessant er at ikke bare Tolkiens bøker, men Peter Jacksons filmer, og Howard Shores fantastiske filmmusikk, har noen tydelige paralleller til Wagner.

New Yorker gjorde en interessant artikkel på dette før premieren på «Atter en konge» i 2003. De påpeker for eksempel at i scenen der Bilbo forlater Lommekroken, og etterlater Ringen på gulvet – observert med fascinasjon og frykt av Gandalf – da tar musikken en vending fra munter, engelsk og landlig, til noe mørkere og ikke minst Wagnersk.



Det samme går igjen i dialogen, som uansett i stor grad er hentet ut av bøkene. For eksempel «Ride to ruin and the world’s ending!» er, som New Yorker formulerer det, Brünnhilde kondensert til syv ord.

Brünn-hvem? Vel – les deg opp på Wagner.

En god start, som gir en moderne og episk fortelling om en av hans hovedpersoner, er tegneserien «Sigfrid». Første av tre bøker er ute nå – utgitt av Outland.


Toppbildet: Av Jorge Arimany - Own work, CC BY-SA 3.0.

3 kommentarer:

  1. Richard Wagner var død før Hitler ble født og imponerte vel Hitler mest med sine etterlatte teorier om teater-regi. Wagner henter deler av sin Ring syklus fra norrøn edda diktning, men hos Wagner blir det bare en mytologisk setting for et drama om mennesker av i dag. Kampen mellom kapitalen og arbeiderklassen. Den mest anskuelige regi på hva Wagners Ring handler om ble skapt av radikaleren Patrice Chereau til Ring jubileet i 1967. Finnes på DVD, 16 timer intens drama.

    SvarSlett
  2. RIngene går langt tilbake. Kong Frode hengte opp ringen sin i Frodeåsen i Tønsberg. Så lenge de fikk henge i fred skulle Frode-freden vare. De hang, i følge sagnet, i 30 år.

    Advised by Erik, he made many excellent laws and saw that they were strictly enforced; above all,
    he rendered property inviolate, so that no man dared steal from another: on the heath of Jællinge
    in Jutland and on Frodi’s Hill near Tunsberg hung gold rings that no one ventured to lay
    hands upon. Being sated with strife, he proclaimed universal peace throughout his far-flung
    empire. This armistice, called the peace of Frodi, endured for thirty years. Our forefathers, who
    gave full credence to these legends, associated the Peace of Frodi with the Roman Peace of
    Augustus, and regarded it as a mark of divine providence that tranquility thus reigned both in the
    North and in the South at the birth of Christ.
    Kilde: http://www.vaidilute.com/books/munch/munch-02.html

    Se også følgende:
    …tilbage til Konstantinopel. I Sverris saga skildres hans tapre forsvar af borgen i Tønsberg, i 20
    uger belejret av Sverres hær på Fróðaás (vel et af de steder hvor Frode i følge Saxo skal have
    deponeret sin guldring). Hreiðarr kapitulerede først, da han og hans mænd var ved at dø af sult.
    Sverre var selv dødssyg, men…
    Kilde: Google Books - Frode Fredegod

    SvarSlett
  3. Nibelungenringen historien har blitt filmatisert som en mindre god fantasy for en del år tilbake, for i 2004 kom "Ring of the Nibelungs" (http://www.imdb.com/title/tt0387541/)

    SvarSlett