onsdag 26. juli 2017

Spider-Man: Homecoming




Den 7. juli kom filmen vi alle hadde ventet på siden Captain America: Civil War, nemlig Spider-Man: Homecoming!! Vi gledet oss som små unger til å få et gjensyn med den eplekjekke gutten med munndiare, som stjal Captain Americas skjold og som fanboyet like mye som oss! Nå har endelig nok av oss fått sett den til at vi kan skrive om den uten å spoile noe for hverandre.


MCU har endelig fått en Peter Parker og en Spider-Man, og det trengtes sårt. Supersjarmerende Tom Holland spiller rollen kjempebra og troverdig, og vi får et helt annet innblikk i Peter Parkers liv enn vi har fått tidligere. Mange var nok redde for at vi kom til å få ENDA en "Uncle Ben died in my arms"-historie, men det klarte de altså å unngå. De har visst skjønt at vi KAN den historien nå, og dermed fikk de fokusert på andre ting.
Vi får virkelig se hvor mye han beundrer The Avengers og hvor mye han streber mot å bli en ekte helt som dem, men han er veldig ung, uerfaren og gjør ikke alt perfekt på første forsøk, som gjør ham mye mer realistisk enn tidligere.



Vi får se Peter Parker gå fra en ung gutt som stopper sykkeltyver og hjelper gamle damer med å finne veien hjem, til en ekte helt som må ta harde og vanskelige valg for å redde uskyldige mennesker. Han ender stort sett opp med å skuffe vennene sine og gjøre ting vondt verre. Som de fleste andre tenåringer, med andre ord.



Og det er så himla forfriskende å se Spider-Man som en klein, flau og fomlete tenåring med alt det innebærer av problemer og spenstige situasjoner (ah, young love og et å være ukul på fest). Tom Holland er herlig keitete og usikker som Peter Parker, og fornøyelig rappkjefta og godhjerta om enn litt lite gjennomtenkt som Spider-Man.
Vi ser en mangel på "Spider-Sense" i denne filmen. Betyr det at den er der, men at de tenker vi allerede vet det og ikke trenger å vise den? Eller får vi se Spider-Man utvikle den senere? Siden de kjører på med en ung og uerfaren Peter så er det veldig godt mulig.

Skurken i filmen, Vulture, spilt av Michael "Batman" Keaton ("You either die a hero, or live long enough to see yourself become the villain", amirite?!), kommer i kjølvannet av herjinga til The Avengers, og er en direkte følge av noen av valgene til Tony Stark. Levebrødet blir tatt fra ham og kompisene så han velger å tjene penger på selge chitauri-våpen til høystbydende. Spider-man oppdager dette ved en tilfeldighet og tar seg så klart vann over hodet, bokstavelig talt.




Vulture er en kul skurk og er en god match for baby Spider-Man. Keaton gjør en flott jobb som både badass våpenforhandler og kjærlig familiefar, og det er nesten forstyrrende og litt creepy å se ham bytte mellom de to. Han fremstår som enormt menneskelig, en fin motsetning til de litt mer larger-than-life skurkene som gjør MCU utrygt sånn ellers.






Vi har også en ny love-interest! Eller, Peter Parker får en ny love-interest. Og denne gangen er det ikke Mary Jane eller Gwen Stacy...eller er det det?? DUN DUN DUUUUUUUN!!







Nå har vi snakket mye om Tom Holland  og Michel Keaton, uten å nevne resten av casten. DE ER AMAZING!! Jacob Batalon gjør en strålende jobb som nerdekompisen og sidekicken til Spider-Man. Zendaya er fantastisk som den rappkjefta og ukonvensjonelle Michelle. Tony Revolori er herlig usympatisk som skolebølla Flash. Og så klart Iron Man og Happy!! <3 Og Martin Starr <3 <3 Vi er megafornøyd med hvor velbalansert og realistisk castinga i denne filmen er. YAY!


Konklusjon: Spider-Man: Homecoming er AMAZEBALLS, himla koselig og veeeldig morsom! Tom Holland er AWESOME som Spider-Man, og vi gleder oss noe helt vilt til å få et gjensyn med ham i INFINITY WAR!



Hvis du ikke har sett den allerede anbefaler vi deg å løpe alt hva remmer og tøy kan holde til nærmeste kino og se den med en gang!

9/10 Legoklosser

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar